Tentamenstid

I dag hadde vi tentamen i kjemi. Det gikk... bedre enn forventet. Annet kan jeg ikke si, for jeg aner ikke. Vi får se hvordan det gikk når karakteren blir satt! Deilig å være ferdig i alle fall. Nå er det bare matte og biologi igjen. Matte er allerede i morgen, og jeg har så vidt begynt å øve oppi all kjemien. Det stresser meg. Særlig siden jeg for øyeblikket sitter UTE og mattebøkene ligger trygt inne på bordet på kjøkkenet det varme huset. Grunnen til at jeg sitter ute er så dum. I dag tidlig når jeg skulle ha med meg en haug kjemibøker og ark og tabeller og blyanter og alt, så glemte jeg å ta med nøkkel. Hallo. Hva tenkte jeg da? Jaja. Så nå har jeg vært her ute i snart en time. Søsteren min kom hjem for litt siden, også hun uten nøkkel (første gang i historien i følge henne). Mamma kommer hjem klokken 4 eller noe. Får håpe jeg overlever til da...

Den eneste som er glad for at jeg er stuck ute, er søte kanina mi. Hun får nemlig være ute hun også! Jeg tenkte jeg skulle ta en fint bilde av henne i snøen/rimet, men hun er for interessert til å se på kameraet mitt til det.

Søt da.

Be for meg i morgen!

Heidu

Plutselig var det desember. Snø. Kaldt. Advent. Snart jul. Tiden går så fort! Det er snakk om 3-4 måneder til man eventuelt skal søke på studier etter videregående. Det stresser meg. Jeg finner vel ut av det en eller annen gang, eller, forhåpentligvis i alle fall. Backup-plan er bussjåfør. En blid en.

Se så fint det var når jeg gikk hjem fra busstoppet i dag! Vinteren er litt fin da.


Livet mitt består for tiden (nesten) bare av dette:

Kjemi + jul. Vi har nemlig kjemitentamen om en uke, altså neste torsdag. Med en påfølgende mattetentamen på fredagen. Og jula kommer jo snart, noe som for så vidt er bra. Jeg må bare komme i gang med julegavene først. Ehe

Nei, nå får jeg skynde meg, jeg har en date med kjemiboka! Det aner meg at det kan bli noe sent. Blogges..?

Historieprøve og danseforestilling

I dag var det en sånn dag på skolen at man hadde lyst til å gå så langt vekk fra skolen som mulig. Ehe. Eller, jeg ville løpe. Fort. Vi hadde nemlig historieprøve i 3. og 4. time, og det var søren meg over 100 sider å lese til sammen i to forskjellige bøker! I 1. og 2. time hadde vi kjemi, og det siste kjemilæreren ville se på pultene våre var nettopp historiebøker. Søren tenkte jeg. Derfor leste jeg som en robot i friminuttet mellom 2. og 3. time. Jeg måtte bare få repetert noe! Heldigvis gikk prøven ganske greit. Tror jeg da. Jeg får vente og se karakteren, det er tross alt den som teller in the end.

Okej, nok skole. Nå er det helg! Og vi har ikke noen prøver på en stund. Bare en fremføring i religion. Og tydeligvis et prosjekt i biologi. Ja, nok skole, sa jeg. I kveld har vi hatt en gjennomkjøring av første delen av forestillingen som Ballettskolen skal ha i slutten av november. Det var kjekt, for jeg fikk se mange andre danser. De små jentene er så søte der de tramper rundt i steppesko eller tutu med et stort smil om munnen og strutter av verdens største selvtillitt. Dette bildet ble tatt i vår på vårforestillingen. Vi skal ha de samme tutuene på denne ballettforestillingen også! Hurra. Tutu er gøy!

Hva skal du i helgen?

Røde bøker

Nå har jeg nettopp lagt bokpapir på et par bøker. Jeg håper det var de siste, for jeg er virkelig dårlig til å legge på bokpapir. Tror jeg bruker flere meter tape enn jeg bruker bokpapir, det sier vel sitt. I år fant jeg ut at jeg skal kode bøkene etter bokpapirets farge. Bøkene med grønt papir er greie, de med blankt er ok, og de med rødt skal advare om FARE: VANSKELIG STOFF. Jeg har en grønn bok. Og to blanke. Og resten er røde... Why do I do this to myself?

Rød er i alle fall en fin farge da! Og kjemi, biologi og matte er egentlig ikke så ille. Det er bare litt vanskelig. Litt. I alle fall for mitt hode. Men det kan vi gjøre noe med! Det begynner med å gjøre de leksene jeg skulle gjøre i ferien NÅ... Nå når det er litt over 3 timer til med ferie. Hurra, så flink jeg er.

Biologiprøve og belønning

I dag hadde vi biologiprøve i de to første timene. Jeg skrev og skrev og skrev, skriften min ble større og større og styggere og styggere. Selv om jeg skrev som en tulling, så ble jeg faktisk ikke ferdig. Håper at biologilæreren blir fornøyd med åtte sider stygg skrift! Og håper at jeg fikk ned noe fornuftig... Heh.

Siden både Marie og jeg var så kjempeflinke på prøven, så fant vi ut at vi kunne belønne oss selv med en aldri så liten gave. Valget falt på One Tree Hill sesong 2 for Marie, og Gossip Girl sesong 1 for meg. Det forundrer meg ikke hvis vi begge får sett begge seriene, vi byttelåner nemlig serier! Genialt. Bestilles fra Platekompaniet i kveld!

Kjøper du favorittseriene dine på dvd?

Norsktentamen

I dag hadde vi norsktentamen. Tidlig på året: ja. Greit å være ferdig med: ja. Jeg skrev fem sider med dikttolkning. Hurra. Jeg aner ikke hvordan det ble, dikttolkninger er så... personlige. Det er så innmari dypt, blir jo helt sliten av å tenke så mye! Uansett. I dag var jeg faktisk ferdig med å skrive når det var en time igjen av tiden. Det var første gangen i mitt liv. Og for første gang i mitt liv var det sånn at alle måtte sitte ut hele tiden. Synd for meg, liksom. Jeg fikk i alle fall gjort noen oppgaver i religion den siste timen!

Jeg kikket også gjennom noen gamle dokumenter fra 1. og 2. klasse når jeg ble lei av å skrive. I 1. klasse må jeg ha vært litt emo eller noe. Jeg fant et dikt om selvmord som jeg hadde skrevet selv. SYKT. Det var også et annet dikt som var lagret der, og det var faktisk nesten litt fint. Les (og kommenter) hvis du vil! :)

Uten deg

Uten deg –
Hva hadde verden vært?

Ensom?
Trist?
Akkurat som før?

Betyr du noe?
Betyr jeg noe?

Hadde det ikke vært dråper i havet,
hadde det heller ikke vært noe hav.

Kløne

Okej, dette blir et kjedelig innlegg uten bilde om noe flaut. Jeg forteller slik at dere kan le på min bekostning hvis dere vil. I gymmen på onsdag skulle nemlig vi gå fra skolen og bort til parken, og da må vi selvsagt gjennom byen. I byen er det sånne høye stolpeskilt. Og vinduer som man kan se forskjellige ting i. Da jeg gjorde sistnevnte fikk jeg et uventet møte med førstnevnte. Altså, jeg krasjet i et sånt høyt stolpeskilt fordi jeg så inn i et vindu. Jeg har aldri krasjet i et sånt stolpeskilt før, og jeg ble egentlig litt skuffet. Skal det ikke komme sånn ploink-lyd da? Sånn som i Donald. Uansett. Alle lo, og jeg ble kjempeflau. Men jeg bare lo jeg også, sånn for å være med i gjengen liksom. Ehe

Er du klønete kanskje?

Autumn leaves

I går var vi på kjemilabben. Vi varmet opp kobberpulver som reagerte med oksygenet i luften, og da ble det kobberoksid. Ikke så veldig fasinerende som det høres ut som. Men bare SE på dette bildet!

Det ser veldig morsomt ut, right? Det bare må brukes i rapporten på forsøket.

På vei opp til bussen hjem fant vi bevis på at høsten virkelig er i gang. Vi raslet rundt i disse fine bladene. Det er så fine farger på dem, og så fin lyd når man går. Høsten er egentlig ganske fin!

Hva synes du er best med høsten?

Svømmetur

Vi kom til gymtimen i dag og fikk beskjed om at vi skulle ut og jogge. HVAIALLEDAGER, tenkte jeg, det regner jo ute! Men sagt er sagt; skal man være utendørs alle gymtimene før høstferien, så skal man faktisk det. Uansett vær. Så da løp vi en tur. Eller rettere sagt svømte. Det var nemlig bekker og elver og fossefall langs, ja til og med PÅ stien vi jogget/gikk/svømte. Jeg søyt hull i ørene (eller er det i hodet?) på Marie, stakkar. Hun led jo like mye som meg og alle andre. Velvel, vi kom heldigvis inn igjen til slutt. Jeg gleder meg allerede til neste onsdag klokken 13.35.

Nå sitter jeg sammen med mamma og ser på "Grease", ikke filmen altså, men programmet der de skal finne den nye Danny og Sandy. Mamma la straks merke til dommer Vibekes ørepynt; "Synnøve, ka ho har et hus i øret for?" Jeg forklarte at det var en kassett, slik som Mona fra Dansefeber har på bildet under. "Åja," sa mamma, da var det liksom greit. Etter 10 minutt til sa hun: "Åja, en sånn kassett. Men koffor ho har det i øret da?" Mamma er kul.

Back to basics

Nå har vi begynt på skolen igjen. I tredje klasse. Det er så rart at det er siste året, siste året på videregående. Neste år må vi finne ut hva vi vil gjøre resten av livet. Eller, ok da, det er ikke så dramatisk. Men jeg vil i alle fall begynne å studere, og da må jeg vite hva jeg vil studere! Det er jammen ikke lett å finne ut. Vi har heldigvis litt tid igjen før vi virkelig må bestemme oss for akkurat det. Hvilken russebukse jeg vil ha derimot, det må bestemmes i dag. Eller, før 26. september. Men i dag skal vi prøve russebuksene. Jeg vil ha en rød en, det er det eneste jeg vet. Og det skal være bukseseler på den.

Ferien er over. Det er greit for meg egentlig, for man kan fortsatt være like glad som Marie og jeg er på dette bildet! Hurra for vanlige rutiner, tidlige morgener (?), dansetimer og klassevenner.

Sommershopping!

I dag har været vært helt fantastisk. Håper det blir sånn i morgen også, for da har vi aktivitetsdag ute med skolen! Der er i alle fall meldt som i dag, så jeg fant ut at jeg måtte ha en ny shorts. Shoppingturen endte med en helt ny bikini, en kremfarget topp og - en dongrishorts! Kjempegøy med nye klær :) Shortsen skal nok bli brukt. Aldri om jeg går i dongribukse på en slik dag igjen, jeg blir jo ikke brun da!

Klærne er faktisk noe av det beste med sommeren og våren. Det er alltid like deilig å slippe å gå i store ullgensere og raggsokker. Sommerkjoler er noe av det fineste som finnes! Jeg skulle gjerne hatt hundre stykker, men det har jeg hverken råd eller plass til. Uansett, lettere klær blir det. Dette antrekket er for noen uker siden. Hva tenker dere om antrekk i bloggen? Jeg tenker rart - jeg er da ingen moteblogger... Men legger det da ut, så får vi se!

Håper dere koser dere i sola :)

Random

Jeg tok/tippet feil; det ble engelsk skriftlig. Men det er greit å ta feil, i alle fall når man kommer opp i engelsk i steden for matte eller tysk! Engelsk er jo... engelsk. Det går liksom ikke an å stryke ;) Eksamen blir på fredag, og det er lov til å si lykke til! :D

Slenger med et printscreen-utsnitt som jeg lo av en sen kveld sist uke. Mathcad meets msn-samtale med min kjære Lisa. Det virker som at både Lisa og jeg virkelig er gira på å gjøre fysikkrapport 9.3 og 9.4. ehhh. JA! haha, e det?

I morgen er det ei jeg kjenner veldig godt som har bursdag. Klarer noen å gjette hvem det er?

Busy woman? Ehe

I dag hadde vi fysikkprøve og engelskfremføring. Begge deler gikk ganske greit. Nå må jeg øve til matteprøven i morgen og levere den femte fysikkrapporten denne uken. I morgen må jeg begynne å øve til engelskeksamen som er på fredag i neste uke. Så er det muntlig referat av en film på tysk, fremføring i norsk, en viktig kjemiprøve... I tillegg har jeg jazzeksamen i morgen og tre forestillinger med ballettskolen neste uke! Har jeg mye å gjøre? JA. Jeg burde ha spist Fjordland til middag hver dag i ukesvis. Regner med at det ikke er bare meg som stresser, for å si det sånn. Uansett; I'm happy. Det er snart sommer! :)

I det siste...

...har jeg vært på skolen, tenkt på skole, jobbet med skolearbeid og hatt tentamener. Jeg har blant annet hatt muntlig kjemi- og fysikktentamen. Og overlevd. Det er greit å tenke på at det bare er tysktentamen igjen! Og eksamen da... Jeg kommer opp i tysk eller matte skriftlig eller kjemi muntlig, jeg bare vet det!

Dette bildet er fra fredag. Hvem er den beste statuen? Jeg stemmer på hun i midten.

Hattifnatts

Gratulerer til Gunnhild som vant konkurransen i posten nedenfor! Premien kommer sannsynligvis på onsdag, for da har jeg endelig litt fritid!

Nå har jeg gjort matte i strekk i 3 døgn. Øvdøvdøvdøvdøvd, og i dag var det tentamen. Det gikk nesten bra. Nå er jeg så derivert, e-funksjonert, sannsynlig, konstruert og fortegnslinjet at jeg er...ja. Sliten rett og slett. På onsdag har vi fysikktentamen i prosjektmodellen, så nå må jeg sette i gang med å lage et prosjekt om "ulike atommodeller i et historisk perspektiv". Hvis noen er interessert i å hjelpe til, så feel free.

JEG GLEDER MEG TIL ONSDAG. Da er det nemlig bare 1 uke til kjemitentamen. 200 sider i kjemi skal læres både forlengs og baklengs.

Wish me luck.

Egentrening

Vi har hatt egentrening i gymmen. Jeg har blitt kjempesprek, bare se her:


Armheving ala Synnøve.

Er du like sprek eller..?

Hva skal du bli når du blir stor?

Synnøve er ei lita jente på 3-4 år. Pappa spør: "Hva skal du bli når du blir stor?" Synnøve smiler lurt og sier: "Prinsesse!" 5 år senere: Pappa spør igjen: "Hva skal du bli når du blir stor?" Synnøve smiler lurt og sier: "Bondekone!" Ambisjoner, åjadda.

Når jeg spør meg selv det samme spørsmålet i dag, så har jeg faktisk ikke noe lurt smil, heller ikke et svar. I det siste er det å jobbe på sykehus som har stått i hodet på meg. Tenk så fint å kunne hjelpe mennesker hver dag! Eneste ulempen er at jeg ikke tåler blod. At all. Jeg brukte å svime av når jeg mistet tenner. Ellers har jeg vært innom å bli fysioterapaut, lærer, interiørarkitekt, sivilingeniør, journalist... Det er så mange muligheter!

En av lærerne mine sier at man skal gjøre akkurat det man har lyst til. Man skal ikke tenke på lønn eller studietid eller arbeidstid eller noe, man skal bare bli det man har lyst til. Men er det det man har lyst til som alltid virker som det mest fornuftige? Samfunnet forventer nok litt mer av oss enn at vi bare gjør det vi har lyst til.

Men man kan jo ikke presse seg selv for hardt heller! Å få gode karakterer i realfag på videregående er jammen ikke noen lek. Men har man realfag på vitnemålet, da har man "alle" muligheter åpne. Som om det hjelper noe. Da blir man bare enda mer usikker, og aner i alle fall ikke hva man skal bli. Uææ.

Så nå spør jeg deg: Hva vil du bli når du blir stor?

Zürich

På tirsdag skal de to tyskklassene og franskklassen på skolen til Zürich i Sveits! Håper det er like fint der som det ser ut som. Tanten min har akkurat vært der, og hun sa at det er gode shoppingmuligheter :) Det er kanskje litt viktig..? Jeg gleder meg i alle fall!

En gang kan bety alt

Dette er et langt innlegg, men jeg håper at noen tar seg tid til å lese det.

Alle har angret før. Noen ganger kan man ordne opp dersom man har gjort noe feil eller galt. Noen ganger kan man ikke det.

For noen uker siden var vi på et foredrag på skolen. Foredragsholderen var en mann, Helge Onshuus, som fortalte en historie om når en gang betyr alt, når man ved en enkel handling kan ødelegge sitt eget liv. Historien var Helges livshistorie.

En gang for noen år siden ble Helge med en kamerat hjem. Helge var på denne tiden en talentfull bokser som hadde vunnet mange store titler. Han hadde utdannelse fra Idrettshøyskolen, han hadde jobb og familie, og livet hans var bra. Helge og kameraten hans, Trygve, satt i leiligheten til Trygve og snakket, slik som kamerater gjør. Det var da den lille posen med det hvite pulveret kom frem. "Trygve, driver du med sånt da?" spurte Helge, han kunne ikke skjønne dette. Trygve fortalte at amfetamin ikke var avhengighetsskapende. Det gikk an å prøve det en gang, bare for å se hva det var. Man kom ikke til å trenge å ta det igjen sa han. I løpet av den neste halvtimen ble livet til Helge ødelagt.

Helge prøvde ikke amfetamin bare en gang, det gikk ikke an det slik som Trygve sa. Han måtte ha det, måtte ha rusen, for livet føltes så mye enklere da. Dagene gikk, Helge var ruset. Familien og de på jobben ante ikke.

En dag skulle Helge kjøre en av pasientene sine til apoteket. På veien dit ble de tatt av politiet, for pasienten var en gammel kjenning av politiet. Pasienten måtte bli med politiet, mens Helge fikk gå, han hadde jo en jobb og var et fornuftig menneske. Noe av det siste pasienten til Helge gjorde før han gikk inn i politibilen var å tvinge på Helge en pose med et stoff i. Heroin. Helge ante ikke hva han skulle gjøre med denne lille posen, så han gjemte den på rommet til sønnen sin som var bortreist.

Familien hadde på dette tidspunktet fått vite om Helges rusproblemer, og det var mye krangling og problemer. Om kvelden den dagen Helge ufrivillig hadde fått posen med heroin var det spesielt ille. Kona krevde skillsmisse og fullt ansvar for barna. Dette tok knekken på Helge. Når de andre hadde lagt seg fikk han i seg all herionen, og la seg ned i sønnens seng for å dø. Han var sikker på å dø, for mendgen av heroin var så stor.

"Av en eller annen jævlig grunn våknet jeg åtte uker senere," sa Helge til oss. For det gjorde han nemlig. Det umulige skjedde. Helge hadde fått amputert muskler i benet og i setet som hadde blitt ødelagt på grunn av koldtbrann. Korttidsminnet hans ble også ødelagt, han kan bare huske hva som har skjedd de 10-15 siste sekundene. Selvmordsforsøket ødelagte han, delvis fysisk og nesten helt psykisk.

Helge hadde også med seg en kamerat han hadde fra Idrettshøyskolen, Karl Erik Bøhn, som kjent er treneren for damelaget til Larvik i håndball. "Karl Erik er egentlig den eneste vennen jeg har hatt," konkluderte Helge. Under foredraget fikk Helge hjelp av Karl Erik dersom han falt ut på grunn av det sviktende korttidsminnet sitt. En gang spurte han: "Hvor gammel er jeg Karl Erik?" Og Karl Erik svarte: "47," uten på noen måte å gi uttrykk for at det var et dumt spørsmål. Karl Erik er en av de eneste som vil ha kontakt med Helge. Resten av familien, de tidligere kollegene og tidligere venner har droppet ham helt. Og hva sitter man igjen med da? Når de du er glad i, når de og livet rundt deg og dem svikter?

For Helge er det treningen. Han trener i timesvis hver dag, fordi det er omtrent det eneste som gjør ham glad. Trening utløser endorfiner, som er kroppens egne lykkerusmiddel. Det er Helge avhengig av nå. Treningen og Karl Erik er det som betyr aller, aller mest for Helge, for de to tingene har aldri sviktet ham.

Hjerneskaden som gjør at han har mistet korttidsminnet og amputasjonene gjør Helge funksjonshemmet. Det, i tillegg til mangelen på muligheten til sosialt samvær, gir ham også depresjoner. "Jeg gråter hver kveld, og ber til Gud om at jeg skal slippe å våkne opp neste morgen." Jeg ble helt tom inni meg når han sa dette. Hvordan kan noen tenke slik?

Jeg er ikke en lettrørt person, det vet de som kjenner meg veldig godt. Men under dette foredraget satt jeg der som ei lita sippehøne. Det var så uendelig trist å høre Helges historie. Etter at foredraget var ferdig, gikk jeg bort til Helge for å si takk. Han smilte til meg. Det gjorde meg så glad at han kunne smile! Men det gjorde meg vondt at han i det øyeblikket jeg gikk ut av døren et halvt minutt senere, hadde han glemt meg og smilet sitt helt.

Hva skal man så lære av denne historien? Det kan sies i en setning; en gang kan bety alt. En liten feilhandling en gang i livet kan få fatale konsekvenser. For Helge betydde den lille posen med hvitt pulver alt.


Ta vare på livet, du får det bare en gang.

Skidag!

På onsdag hadde vi skidag med skolen. Jeg velger å ikke si noe om Marie, Line og mitt talent når det kommer til snowboard, jeg bare legger ut denne videoen. Etterpå kan dere gjette hvem som er hvem!

Gir dere noen hint:

Marie er god.

Line har rød jakke.

Jeg er den siste.